Rolig uke

Nå har jeg hatt en rolig uke, og det har jeg trengt. De to første dagene av denne uken var jeg så støl at jeg måtte gå baklengs ned alle trapper. Jeg kjenner fortsatt at kroppen ikke er helt 100%, men en rolig uke til så burde ting kjennes bedre.

Hjemkomsten ble svært hyggelig. Hele familien har hatt en rolig uke hvor vi blant annet dro i badeland. Tin har blitt utrolig trygg i vannet, mens Lea på 2 1/2 er skråsikker på at hun kan svømme selv. Så hun slipper taket, og etter jeg trekker henne opp fra vannet, og hun har fått ut klorvann fra munn og nese sier hun "Jeg klarte det nesten!".

Jeg har sett litt på hvor nære jeg var fra å bli internettturist til Kona i år som ifjor. Kun 2min og 15sek saktere og jeg hadde ikke fått plass. Det tilsvarer to ganger for å stoppe og tisse, evt å kjøre med vanlig hjelm istedet for aero, eller å gå gjennom en aid-station, eller å kjøre med vanlig forhjul kontra et aero forhjul. Så selv etter nærmere 10 timers konkurranse koker det hele ned til minutter og sekunder.

Siste Hawaii tid var i år ca 7 minutter bedre enn i fjor, det til tross for at det var svømming uten drakt, som jeg ville trodd hadde ca 10min å si på kvalifiseringstiden, det sier noe om at nivået i år var veldig bra. Jeg tror det skyldes at dette var Europeisk mesterskap, og at det tiltrekker seg mange gode utøvere som satser litt ekstra. En implikasjon av dette er nok at det kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å kvalifisere seg til Hawaii i Frankfurt. Så har man Hawaii som mål burde man kanskje tenke på alternative konkurranser.

Hawaii!

Etter en litt for spennende roll-down, fikk jeg tidligere i dag plassen min. Utrolig fantastisk!

Race Report. Ironman Germany. 23/7-06

Vær:
Svømming: Overskyet 26 grader i vannet og 25 i luften
Sykkel:
Runde 1: Overskyet, Regnbyger 23-28 grader, litt vind fra nord
Runde 2: Sol. 28-31 grader. Litt vind fra Nord
Løping.: Sol, 31-33 grader. Vindstille.

Natten før konkurransen fikk jeg sove ca 4 timer. Men jeg la meg tidlig og slappet godt av. Fikk spist mye til frokost, og fikk ut det som måtte ut. Tok bussen til startområdet og var 100% klar 30 min før start. Det var litt kaos for å komme i vannet, så jeg hoppet over gjerde og fikk en 10min oppvarming i det varme vannet.

Jeg plasserte meg i første rad, ganske langt ut til venstre. På hver side av meg lå det to svært aggressive menn som dyttet på kayakene og ropte. Det gjorde at vi seg fremover og at andre holdt seg unna. Da starten gikk klinket jeg til. Jeg fikk umiddelbart god plass og etter ca ett minutt sprakk spekkhoggerne over og jeg var helt fri. Dro på videre og roet ned. Jeg ble liggende litt langt til venstre, og valgte å ligge i ytterkant og ha en behagelig svømming. Fikk draftet ca 500-1000m totalt. Men det var alltid en kamp. Runde 1 gikk på ca 31 min, litt saktere enn jeg trodde. På runde 2 fikk jeg krampetendenser under føttene, og valgte å kjøre konservativt. Opp av vannet på 1:10, som er ok, tatt i betraktning at det var uten våtdrakt (antar at det har ca 8-10 min å si for meg). Når jeg også så hvor mange sykler som stod igjen så var jeg fornøyd. Snittpuls 158, som er alt-alt for høyt.

I T1 gikk jeg på do, så tiden der inne ble litt for lang. Utenfor T1 sto Vigleik og skiftet slange. Dekket hans hadde punktert på svømmingen! Ikke akkurat hans dag. Pulsen hadde falt langt ned i T1, så jeg var umiddelbart på rett pulsnivå ut på sykkel.

Syklingen gikk utrolig jevnt. Greit inn til Frankfurt, mange syklister og man måtte være svært våken for å ikke pådra seg drafting penalty. Inn mot første bakke var det et felt på kanskje 100 stk. For å slippe drafting problematikk på baksiden tro jeg til og suste forbi alle. Bakkene var svært enkle. På runde 1 var det regnbyger og ganske glatt enkelte steder. De fleste rundt meg kjørte heldigvis konservativt i svingene. Runde 1 gikk på 2:22 med 136 i snittpuls, hadde tenkt til å kanskje kjøre litt hardere, men jeg var fornøyd med farten og tenkte jeg skulle spare kreftene til løpingen. På runde 1 måtte jeg stoppe og tisse to ganger (1 minutt pr gang). Skjønte at det ikke kunne fortsette slik så jeg endret tilnerming til dette problemet.

Ut på Runde 2 ble de mindre sykler, likevel samlet det seg grupper. Etter å ha vært uoppmerksom et lite øyeblikk oppdaget jeg at jeg var litt nære han foran. Bremset ned, og akkurat da kom selvfølgelig Race Marshal. Han pekte på meg, og jeg trodde jeg måtte i box’en. Heldigvis ble det ikke slik, men nå la jeg om taktikken, når det ble packs, så kjørte jeg forbi dem og la meg foran. Det synes jeg var enklere mentalt. Runde 2 ble varm, for solen kom frem. Selv om det gikk greit med tempohjelm, kjørte jeg på med vann i ren Landis stil for ikke å gå på en smell. Runde 2 gikk på 2:23 med 136 i snittpuls. Totaltid ca 5:06. Fikk spist mer enn planlagt, og drukket som planlag. Konklusjonen var at dette var årets enkleste langtur. Bare ved å ta en titt på de rundt meg så så jeg at jeg hadde kjørt svært billig. Jeg har alltid tenkt at for å gjøre en god Ironman må man være i knallgod sykkelform, for så å IKKE bruke det.

I T2 var hjelperne svært effektive. Tørket bena, skiftet sokker og ut på løp.

De første kilometerne gikk lett på 4min/km pulsen lå som planlagt, men 4 min pr km gir en maraton tid på 2:48, og det ville vært et selvmordsforsøk. Greide å roe ned. Likevel gikk førsterunden(hver runde 10.5km) på 47min (snitt: 148), runde 2 på 51min (146), runde 3 på 52min(148) og sisterunden på 54min (151). Totalt ca 3:24. Jeg drakk på alle matstasjonene (løpende), skylte meg med kaldt vann og brukte svamper. Kjørte på med Gel hver halvtime. På sisterunden begynte jeg med cola og red-bull.

Ved rundt 40km slo jeg av en prat med en i samme aldersgruppe som meg. Vi snakket om Hawaii, og han gled fra meg. Da tenkte jeg at jeg aldri kom til å tilgi meg hvis jeg ikke prøver og kommer før han i mål. Så da tro jeg til og løp på terskel og over den siste kilometeren.

Å løpe opp den røde løperen med hendene i været, juble til publikum og få respons var fantastisk.

Uansett, den største opplevelsen var, etter 21km å løpe forbi og fra Norman Stadler (Hawaii mester 2004) og Kai Hundtermark. De var da ved ca 30km. Det kommer jeg til å leve på resten av livet.

Inn i Athletes Garden var jeg sliten. Utrolig sliten. Har aldri vært så sliten i mitt liv, og jeg skal aldri bli det igjen. Dette er ikke sundt for kroppen. Jeg var nok dehydrert på grensen til forsvarlig. Satt bare på en stol. Hadde ikke lyst til å få intravenøst, selv om jeg så proffer ligge der. Greide å få tak i noe å drikke (takk Vigleik og Øystein), og etter ca to timer(!) begynte jeg å komme meg. Det er veldig bra at det er helsepersonell til stede, men jeg synes det til tider så ut som en krigssone.

Der inne traff jeg Per Christian 9:35(?) og sikker Hawaii plass gjør noe med humøret. Har sjelden sett en så gla gutt. Han kjørte ett knallrace. Gratulerer.

Etter hvert traff jeg Øystein som også gjorde det bra, til tross for punktering, vi var der inne i mange timer og spiste, drakk, dusjet og tok massasje. Jeg ville ikke dra før jeg var helt sikker på at jeg var ok. Traff også Maria, Guy og Dorthe. Utrolig hyggelig og kjempebra å ha så hyggelige venner og klubbkamerater som tar vare på en når man er sliten.

For meg har dette vært en utrolig fantastisk opplevelse. Alt fra treningen startet i Januar til det kulminerte med målgangen. Jeg synes jeg har hatt ett 100% race, og jeg skal maksimum kjøre en Ironman til i min ironman karriere.

Dersom jeg får Hawaii plass så drar jeg dit for å oppleve stemningen.

12 timer igjen...

Nå er det ikke mange timene til startskuddet går. Nå gleder jeg meg. Endelig skal jeg få gjøre det jeg har trent og drømt om i mange måneder. Ironman Frankfurt. Klokken 7 i morgen smeller startskuddet for den første Ironman i Europa uten våtdrakt (i følge arrangøren).

I dag dro jeg sammen med Goldie og leverte sykkelen. Han ville gjerne ta en svømme, sykkel og løpetur før han leverte inn alt. Jeg meldte meg frivillig som support, og satt i skyggen og drakk vann og koste seg mens han svettet i varmen.

For det er varmt, og det blir varmt. Men hvem vet egentlig, for nå silregner og tordner det, og det som før var 35+ er nå behagelige 28.

Det var veldig greit å komme seg til svømmestarten for å levere inn sykkel, returen derimot var det ikke orden på. Vi droppet kaoset, og haiket til nærmeste by og tok S-bahn hjem.

Middagen er fortært, og nå er det bare å sortere litt klær til i morgen og legge seg tidlig.

For de som følger dette på http://www.ironmanlive.com/ eller på http://www2.oslofjordtri.com/ så er min taktikk slik: Gå hardt ut på svømmingen for å få heng, deretter cruise inn.

Svømmeløypen er lagt om, det er to runder hvor den første er ca 200m kortere enn tidligere, og den siste tilsvarende lengre.

På syklingen sikter jeg mot et pulssnitt på 135-137, og jeg blir ikke bekymret om pulsen stiger opp mot 155 i bakkene. Løypen går først 12km inn til Frankfurt før vi sykler to runder av 84km. Det er mellomtider ved 13km, 97km og 180km..
Løpeløypa er også lagt om, nå er det fire runder a 10.5km, før oppløpet på ca 200m. Planen er å legge seg på en jevn fart jeg tror jeg kan holde til mål…

Razor sharp

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert blog’en. Det skyldes ikke at ting har gått dårlig den siste tiden, men rett og slett at jeg ikke har hatt internett tilkobling.

De siste to ukene har jeg vært på ferie og slappet av og samlet overskudd. Tapering fasen er fin, fordi lengden på øktene er redusert. Når jeg da i tillegg har fått sovet mye og vært mye med familien så er livet bra.

Jeg kom til Frankfurt i går, og ryktene som svirret viste seg å stemme, det er varmt. Svært varmt, så hvis dette holder seg så blir varmen en utfordring, spesielt på løpingen.

I går var jeg ute å løp i løpeløypen. Den er veldig flat og med lite skygge. Temperaturen på klokken min viste 34 grader og slik kjentes det ut også.

I går kveld kjørte Øystein, Maria, Ellen, Erik og jeg med bil rundt sykkelløypen. Etter en liten stund kom det en sort nypolert bil opp på siden av oss. Bilen hadde Ironman-logoen på døren, og føreren pekte at her skulle vi ta av, han la seg foran oss, og i neste lyskryss kom han ut og sa at vi kunne følge ham så skulle han guide oss. Vi hang på og han stoppet, kom ut av bilen og fortalte. Flott service. Når jeg kom hjem og så i programmet så kjente jeg ham igjen; Kurt Denk, sjefen for hele arrangementet.

Sykkelløypen kan karakteriseres som flat, med tre kneiker, og resten undulerende terreng. Det er noen tekniske partier med krappe svinger og et lite brostensparti.

Organiseringen av racet virker på meg som utrolig bra. De kommer til å sperre store deler av sentrum. Og stillas byggerne har holdt på i flere dager og rigget tribuner. Startnummerutdelingen var veldig strømlinjeformet, så alt ligger til rette for et vellykket arrangement.

I dag har jeg syklet en liten tur. Hadde følge med Barry, #631. Vi lunket opp den første bakken, og det var en meget enkel bakke. Mot toppen siger det en kar forbi oss som jeg straks drar kjensel på: Norman Stadler #1. Han så ut som han var i god form.

Når det gjelder utstyr så blir det ingen våtdrakt på svømming, det kunne Kurt fortelle på vår privat-guidede tur. Etter syklingen i dag har jeg bestemt meg for å kjøre med tempo hjelm, til tross for varmen. Syklingen foregår tidlig på dagen, mens maks temperaturen først kommer på løpingen. Selv i dag med 32 grader på syklingen gikk det greit så lenge jeg holdt meg i bevegelse. Lyskryss stoppene var helt klart verst.

Når jeg er ute å reiser klipper jeg meg ofte på en lokal frisør. Jeg synes jeg får litt inntrykk av grasrota på det stedet jeg var. Tidligere har jeg vært med på at de har stengt etter jeg har klippet meg, et tegn på at man har betalt litt for mye..

Frisering ble foretatt i dag. Frisøren var ikke så veldig stø i engelsk, så det er egentlig ganske stille. Halvveis i klippen spør han hvor jeg er ifra, jeg svarer, og deretter blir det igjen stille, helt til han tar frem barberbladet for å trimme kantene. ”Jean Cleaud van Dam is Norwegian” sier han. Jeg prøver å si ”Nein, er ist Nederlandich oder Belgish” på min skoletysk. Men min frisør er ganske bestemt, og sier ”NEIN, er is Norwegish”, før han legger bladet mot huden min. Jeg skjønner at den diskusjonen er tapt, tenker på fleksnes hos tannlegen og smiler.

Detaljer og rosa pikesykler

Det meste av treningen er nå gjort før IM Germany. Det meste av utstyr er testet. Nå gjenstår det bare detaljer, men det er viktige detaljer. Det er små ting som skal til før settingen blir helt anderledes enn jeg hadde tenkt.

Jeg er ikke glad i å prøve nytt utstyr på konkurranse dagen. Derfor har jeg testet det meste. Hjelm, hjul, dress, sokker, sko, pumpe osv. Jeg begynner å bli fornøyd. Eneste som mangler nå er noen flere ventilforlengere til reserveslanger. Jeg vil gjerne ha den typen med ventil på toppen. Tidligere har det vært litt vanskelig å få tak i, men jeg får se hva som finnes til uken.

Denne uken har sykkelen vært på tune-up. Hovedpoenget var å få nytt kjede. Har hatt dårlige erfaringer med sykkel-mekkere før, og at ikke alt funker som forventet. Derfor vil jeg gjøre det nå så jeg får testet ting skikkelig. Helgens sykkeltur bekreftet at alt var ok.

Mandag var jeg ute å syklet med eldstemann. Pappa skulle vise hvordan en rosa pikesykkel skulle sykles. Det var ikke lurt. I en nedoverbakke greide jeg å slå kneet rett i prinsesseringeklokken. Au!. Kjenner kneet på hver treningsøkt, men det blir bedre, så til uken regner jeg med at det er borte. Men det var en fin påminnelse på at ting fort kan gå galt.

Ellers har det vært Seigmann i Stavern denne helgen. Jeg hadde veldig lyst til å være med, men det passet ikke inn i trenings eller familieopplegget. Fra resultatlistene ser det ut som om det har vært sterk kniving i teten med mange gode tider. Gratulerer til alle med vel gjennomført.