Mat på langtur

I og med at Ironman for de aller fleste varer langt over 10 timer må man ha en strategi for å spise og drikke. Jeg har testet ut litt forskjellig på langturene mine og funnet ut noe som jeg tror fungerer for meg.

Det som er klart er at hvis det går for lang tid går jeg tom, men hva er det som trigger dette?. Vi med barn vet at dersom vi laster de opp med sukker blir de glade og fornøyde, for så å møte veggen med et brak og det er jo noe jeg vil unngå.

Inspirert av dette har jeg testet ut hvilken blodsukkerheving forskjellige produkter gir. Testingen er gjort med en blodsukkermåler (den er billig, men stripsene man trenger er ikke det...)

Frokost: Min normale frokost gir meg en kontrollert blodsukker økning i ca. 1.5 time
Kaffe: Svært liten effekt, men etter ca 1.5 time stiger nivået litt.
MLO sportsbar: Blodsukkeret øker sakte til ca 40 min, deretter flater den ut for så å falle markant ved 1t15min.
Powerbar Gel: gir en voldsomm peak som topper seg mellom 30 og 40 minutter, for så å gå rett i bakken.

Målingene over bekrefter tidsintervaller jeg har funnet ut ved trening, og da er jeg fornøyd.

Utfordringen blir å sette dette sammen i en konkurranse. På langturene utover våren skal dette perfeksjoneres.

Gnagsår

Forrige uke løp jeg langtur i noen sokker jeg absolutt ikke burde brukt. Resultatet var et kjempestort gnagsår. Likevell gikk det greit å trene hele forrige uke.

Fredag var det på ny løpelangtur, og da var jeg påpasselig på at jeg brukte gode sokker. Dessverre brukte jeg samme sko som sist... Og når jeg kom hjem hadde jeg fått nye gnagsår i kantene på det gamle. De satt dypt og gjorde usigelig vondt.

På lørdag kunne jeg ikke gå(!). Den planlagte langturen på ski ble byttet med familidag i bassenget. selv det var så vondt at det ikke var mulig å sparke fra. Resten av dagen ble tilbragt med benet høyt på sofaen.

På søndag var det bedre, men gnagsårene var nå gule, så jeg bestemte meg for å tømme dem. Tror det var lurt, for nå kan jeg gå igjen uten at det blir vondt. Ute skinner solen, så kanskje det blir en sykkeltur i ettermiddag?

Når en treningskamerat sier takk for seg

Torsdag skjedde det. Plutselig, midt i en intervalløkt, blir det stille. Helt stille. Uten forvarsel.

Hun hadde fulgt meg i tykt og tynt gjennom vinteren. Det hadde aldri vært nei i hennes munn om nok en økt i trist vær. Glad og fornøyd hadde hun alltid trallet i vei. Når ting gikk tungt hadde hun motivert til å forsette, og når ting gikk lett heiet hun ivrig. Men nå var hun stille...

Jeg prøvde gjennoppliving etter alle kunstens regler, men til ingen nytte.

iPoden var død. Druknet i svette.

Nøklen til fremgang

Alle som trener ønsker å bli bedre enn utgangspunktet. Men hvordan skal man få det til?

Den vanlige måten for mange er å kjøre på i ett og samme mønster over lang tid. Gjerne samme runde på tid, og så er det om og gjøre og sette pers hver gang. I en periode fører nok dette til pen fremgang, før man enten møter veggen i form av skade eller utbrenthet. Alternativt fører det til stagnasjon fordi kroppen ikke blir utsatt for nye stimuli som den må prøve å kompensere for.

For at kroppen skal bli bedre må man overbelaste den kontrollert, for så å la den hente seg inn igjen, dvs at man med jevne mellomrom tar man det litt roligere for at kroppen skal hente seg inn. For meg er en typisk sykel tre uker med økende belastning, for så å ta en hvileuke. Innen for denne syklen er det flere mindre sykler. En til to harde dager blir etterfulgt av en roligere. Slik bygger jeg sten på sten, og forhåpentlig vis gir det bra resultater til slutt.

I slutten av forrige år tok jeg en del baseline tester. Neste uke regner jeg med at jeg får tatt noen sammenliknbare tester igjen, og da får jeg se hvordan utbytte har vært, svart på hvitt. Jeg må si at jeg blir overrasket dersom det ikke har vært fremgang.

Jeg har lært en god del ting om kroppen min etter jeg økte treningsdosene. Styrke på ben tre ganger i uken fungerer ikke for meg. Etter to-tre uker var det som om det krøp maur inni alle musklene. Jeg ante ikke hva det var, men bestemte meg for at det ikke var slik det skulle være. Kuttet styrketrening i en uke og gikk ned til 2x. Da hentet jeg meg inn.

Av og til kjører jeg dobbeløkter (morgen/formidag og kveld). Dagen etter, ca 24-30 timer etter første økt, var jeg de første gangene helt kjørt. Så vidt jeg greide å holde øynene åpne, og hjertet slo hardt og bestemt slik at jeg kjente hvert hjerteslag. Dagen etter var jeg fin igjen. Jeg synes egentlig det er ganske interessant å kjenne hvordan kroppen jobber for å kompensere for overbelastningen.

Jeg har hatt noen uker hvor jeg har vært helt kjørt. Når jeg ser i treningsdagboken nå så er de ukene sammenfallende med lite søvn eller mye snømåking. Det tar jeg som et tegn på at jeg ligger nære min egen grense for fremgang, og at små endringer i hverdagen kan skyve meg over grensen og inn i tilbakegangsspiralen.

Nøkelen til fremgang ligger nok i å bli flink til å kjenne kroppen sin og vite hvor langt man kan strekke strikken på basis av den restitusjonen man greier å få lagt inn.

Føtter og overbelastning

Jeg har tidligere hatt problemer med vondt forskjellige steder i nedre del av bena, spesielt benhinnebetennelse på innsiden av leggen, men også akilles. Det gikk til det punkt at jeg kun kunne løpe en gang pr uke, og for en som liker å trene er det ganske frustrerende.

Så leste jeg et innlegg på et forum om en som hadde fått spesiallaget såler med stor suksess. Kanskje det kunne hjelpe meg?

Jeg bestillte time, fikk scannet føttene, og litt etter kunne jeg hente de og få de mikro tilpasset. Det var en ny opplevelse. Alle problemer var borte. Nå bruker jeg de på alle treninger, løp, sykkel, ski og styrke, og det er sålene som gjør at jeg har mulighet til å trene mot Ironman Germany. Uten de hadde det vært helt utenkelig.

Når jeg tenker meg om er det egentlig ganske naturlig at dette skulle hjelpe. Hvert ben er jo ganske forenklet to fyrstikker som står over hverandre, bundet sammen i et merkelig kne-lett. Alle krefter på kroppen skal gjennom det lille arealet i føttene. En bitte-liten skjevhet her forplanter seg oppover og kan gi seg utslag helt opp i ryggen. For noen er det anklene, leggene, knærne eller hoftene. Andre har kombinasjoner av dette.

Jeg vil sterkt anbefale deg å prøve dette dersom du har slike problemer. Jeg brukte Medicus Plesner, men det er også noe som heter Sure Foot som leverer tilsvarende tjenester. Det koster som et par dyre løpesko, men løser det problemet ditt er det verdt det.