kLogg

søndag, september 24, 2006

Over toppen

Endelig, to tunge treningsuker er gjennomført. To viktige uker for å få kroppen forberedt til Hawaii som bare er fire uker unna.

Forrige uken før denne var tung, og jeg var veldig i tvil om det var forsvarlig å kjøre som planlagt. Men en planlagt hviledag gjorde underverker, og denne uken har gått som en drøm.

Enkelte økter setter sine spor. "Tirsdagtstrimmen" er en slik økt. Bak det relativt uskyldige navnet skjuler det seg 4 langintervaller a 5.4km pr stk med ett minutts pause. Tempoet starter på 4min pr km og kjøres ned på 3:30-tallet på den siste. Målet er å negativ splitt'e alle fire, og det krever fornuftig pacing fra første steg. For første gang sprakk jeg ikke på disse, og det var en veldig god følelse. Om det skyldets økt motivasjon fordiVigleik og Arild var med, eller om jeg har blitt bedre til å pace løpingen vet jeg ikke. Men det var ukens trenings-høydepunkt.

Uken ble avsluttet med en seriøs Race-sim-økt på lørdag. Denne er ganske lang, så for å rekke barne-tv er det viktig at jeg kommer avgårde tidsnok. Alle som har små barn vet at det ikke er noe vits i å ha vekkerklokke på i helgene, for barna lukter at det er lørdag, og er derfor tidlig oppe for å få med seg hele dagen (i motsetning til hverdager, hvor de må slepes ut av sengen). Men hva skjer? Jo, barna forsover seg, og jeg våkner akkurat når jeg hadde tenkt til å sette meg på sykkelen, kl 10.

Det fine med å ha lagt de siste to ukene bak seg, er at nå blir det mindre trening fremover. Følelsen er omtrent som når man er over siste toppen på en lang skitur. Man er ikke i mål, og det er fortsatt utfordringer, men nå er det nedoverbakke, medvind og varmende sol i umiddelbar nærhet.

søndag, september 17, 2006

The big push

Forrige og kommende uke er de to viktigste treningsmessig før Hawaii. Naturlig nok blir overskuddet redusert av økte volumer høyere intensitet. Dessverre blir det da slik at aktiviteter utenom familie, jobb og trening blir nedprioritert.

Disse ukene utfordrer kroppen maksimalt. Det er disse ukenen man har trent for å tåle. Til tider er jeg veldig sliten og må gå inn i meg selv for å komme meg ut for å få gjort det jeg skal. Det fine er at når kroppen først kommer i gang så går det veldig bra. Øktene blir gjennomført som planlagt, og sammenliknet med tidligere økter er det fin fremgang å spore.

Vel, på løp og sykkel er det fremgang. Svømmingen er det værre med. Det virker som om økt treningsbelastning gjør at det er vanskelig å holde det lille som er av teknikk i bassenget, og tidene blir deretter. Får håpe at det er det, og at ting retter seg når overskuddet kommer tilbake.

En av usikkerhetsmomentene med konkurransen på Hawaii er drikke, det er nemlig Gatorade som er konkurranse drikk, og det var for meg ikke opplagt hvor jeg skulle finne det. Sportsbutikker har det ikke, men de tipset om bensinstasjoner. Etter litt research på nettet fant jeg ut at Pepsi var norsk distributør. Og jammen meg viste det seg at de sitter i etasjen over meg!. Av og til er løsningen nermere enn man tror.

På helgens langtur ble Gatorade produktene testet ut. De fungerte veldig bra, blant annet fikk jeg ikke "slim" i munnen, som jeg gjør med svært mange andre konkurrende produkter. Så nå får jeg bare håpe at de også får dette ut i sportsbutikkene i pulverform. Det trengs mer konkurranse på dette feltet enn det er i dag.

onsdag, september 06, 2006

Høst

Så traff den meg hardt. Høsten. Den eneste årstiden som holder det den lover. Det blir alltid mørkt, og det blir alltid vått.

På bakkedragene mandag fallt motivasjonen markant da det ble mørkt. Det var ikke spesielt artig å presse på oppover. Virkeligheten denne dagen var helt annerledes enn forrige uke, hvor jeg var nære årsbeste i tid/puls forhold.

Synd egentlig, for forrige uke var en skikkelig opptur. Trente utrolig disiplinert og merket stor fremgang i forhold til tidligere. Spesielt løpingen var positivt.

Jeg har en løype som jeg med jevne mellomrom kjører intervaller i, og jeg ser at jeg allerede nå er på samme nivå som det beste tidligere i år. Tatt i betraktning at det virkelige løftet bør komme på bakgrunn av de neste tre ukers trening så er det en fin positiv oppside, forutsatt at jeg holder meg frisk og skadefri.

På mandagen kjente jeg altså at det gikk ganske dårlig på trening. Utover tirsdagen var jeg sliten, likevell ble det toppresulteter på treningen. Det er litt rart at man den ene dagen er helt kjørt, for så neste greie å levere varen. Jeg skjønner ikke det helt. Kanskje skyldes det at jeg hadde treningsfri fra lørdag formiddag til mandag kveld, og at det var for lang tid, at kroppen rett og slett ikke var klar for kjøring på nivået jeg ønsket? Eller kanskje var jeg ikke helt restituert fra uken før? Når jeg ser i treningsdagboken min så ser jeg at jeg i våres opplevde liknende situasjoner, uten at jeg kan være 100% sikker på hva årsaken er.

I helgen holdt jeg foredrag om Ironman konkurranser for en vennegjeng som en gang i året holder en utvidet triatlon konkurranse. Ironingman. http://www.ironingman.com/. De hadde startet dagen med en triatlon for så å avslutte med å stelle hjemme (=bankett). For meg var det artig å få lov å fortelle om noe som opptar meg.

Nå er det bare å stålsette seg for de neste ukene. Det kommer til å bli tungt, men målet går som et mantra i hodet mitt på alle øktene.