Gjennombrudd

Denne uken har vært utrolig positiv treningsmessig. Jeg har greid å følge programmet intensitetsmessig, samtidig som jeg har fått orden på søvnen. Effektene fra Spaniauken har nok også slått inn for fullt. Jeg kjenner meg fullt restituert fra den treningsbolken.

Jeg har tidligere lurt på om det er lurt å gjøre en slik monsteruke, spesielt fordi den muligens ikke gir noen flere treningstimer enn en vanlig treningsykel ville gjort her hjemme. Det jeg endte opp timemessig var dette: 10+27+6+13+12=68 der deler av den første, og den andre uken var i Spania. Hvis jeg hadde vært hjemme hadde det kanskje blitt slik: 10+11+12+13+10=56. Dvs at jeg fikk ca en uke "ekstra" trening i denne perioden.

Uansett, litt av planen var å få en flying start på utesesongen, og da spesielt syklingen. Og det må jeg si at har slått til. Sone 1 syklingne er jevn og fin samtidig som det er fin dynamikk i pulsen i opp og nedoverbakken.

Løpingen går faktisk enda bedre. Ukens store opptur var løpetest. Her gikk jeg ned 14 sekunder pr km (i samme løype, på samme puls). Det er dobbelt så mye som tidligere måneder. Noe av forklaringen er at jeg har gått litt ned i vekt, i og med at underlaget var som sist. Løpingen etter de lange syklingene går også veldig lett. Så for tiden ser ting mye bedre ut enn det gjorde bare for en ukes tid siden.

Spørsmålet er om jeg ser en liten formtopp nå? Jeg får håpe jeg greier å dra med meg overskuddet inn i de neste ukene, som treningsmessig blir tyngre.

En ting som er artig å kjenne, er at terrenget plutselig blir mye flatere. Til tider synes jeg at jeg konstant både løper og sykler i slak nedoverbakke, men det vet jeg at jeg umuilg kan gjøre, i og med at jeg ender på samme sted som jeg startet.

Liten tue ...

Jeg ser nå at bloggen min trader mer og mer mot triatlon og trening. Men det er kanskje ikke så rart? Tiden min går med til familie, jobb og trening. Egentlig et rikt og variert liv.

Men så til den lille tuen... Settingen er ferdigjort påskeferie uten sykling. Mandag, fridag, sol og litt vind. Jeg tar ut sykkelen og setter i gang. Litt skviset på tid bestemmer jeg meg for å kjøre med litt høyere intensitet for å kompensere.

Ukens videre trening går greit. Dagen etter sykkelturen har jeg en perfekt intervalløkt. De neste dagene like så, men fredagens løpelangtur blir tung. Jeg velger likevell å kjøre rolig langtur på sykkel dagen etter. Og den økten blir bra, den beste sykkellangturen i år.

Nå sitter jeg her på søndag og er stiv i bena og sliten. Er litt redd for at jeg har brent litt mye krutt for tidlig etter Spania uken. Det hadde vært veldig dumt om jeg må redusere for å hente meg inn nå. Ikke at det er krise, men litt dumt.

Jeg innser nå at jeg gjennom uken har fått hint fra kroppen min om at jeg kanskje har overbelastet den litt for mye. Det har vært vanskelig å sovne, og jeg har svettet, typiske tegn på at kroppen jobber med å kompensere. Dette har gitt et utrolig dårlig ukessnitt på søvnen, under 6 timer. I neste uke blir søvnen første pri.

Det er flere norske triatleter som blogger. Jeg har lagt inn linker på de jeg vet om på høyre side. Vet du om fler så si ifra.

Påsketur - innfasing av trening igjen.

Ja, da er påsken over. Vi har vært på fjellet og det har blitt mye fin familietid. Jentene på 4 og 2 har fått boltret seg på slalåmski. Det er imponerernde å se størstemann kjøre over hele fjellet med full kontroll i bakke og i heis. Minstemann vil så gjerne stå selv, men av sikkerhetsgrunner ender hun opp mellom bena mine. Vi hadde utrolig fine dager sammen.

Jeg har så smått begynt å trene igjen. Det begynte med korte ski og løpeturer som gradvis ble øket. Mange av skiturene var med pulk, så det ble ikke den store farten. Jeg merket i Spania at den aerobe kapasiteten var mer enn tilstrekkelig, og det tilskriver jeg vinterens skiløping. Jeg har fått stor tro på det som utholdenhetstrening.

Det fine med ski er at rolig langtur sonene er litt høyere enn løping, fordi det er mer muskelgrupper i aksjon. Det fine med det er at hjertet får trent seg, og hjertet er den viktigste muskel for oksygenleveranse til musklene.

Jeg er litt usikker på hvilken effekt en slik monsteruke faktisk hard. I forkant av uken reduserte jeg litt på treningsmengden for å få overskudd, og i etterkant har jeg lagt inn hviledager og redusert mengde, så over en tre ukers periode så er det faktisk marginalt hvor mye mer man får trent.

I tillegg går periodiseringen min ut på å strekke strikken kontrollert litt lenger hver uke, for så å slakke av. Disse syklene gjentas. Ved å strekke strikken veldig langt en uke så får man ikke den kontrollerte økningen, men utsetter seg istedet for skaderisiko.

Muligens blir også den etterfølgende periodiseringen lidende, da man kanskje ikke strekker strikken langt nok innen hver sykel.

Uansett blir det interessant å se fortsettelsen.

Tallet er ...

trettien

Inntill denne uken var min lengste treningsuke 12 timer. Den grensen ble flyttet betydelig denne uken. I begynnelsen av uken saa tenkte jeg at jeg skulle se hvor grensen min gaar, men etterhvert innsaa jeg at det er ikke det som er interessant, men aa unngaa aa finne grensen.

Gaar man paa en smell er mest sannsynelig mange treningsdager borte, fordi de i stedet maa brukes til aa restituere seg.

For aa unngaa aa bonke har jeg hatt ekstrem fokus paa aa spise og drikke til rette intervaller under oktene (se tidligere innlegg). Det fungerte bra. I tillegg kjoerte jeg Meal Replacer umiddelbart etter hver okt. Men naa er jeg skikkelig lei energibarer og restitusjonsprodukter.

Sovnmessig har det ogsaa vaert upaaklagelig. Har ligget mellom 9 og 10 timer hver natt, og det har vaert utrolig godt.

Hva er saa den beste opplevelsen? Det har vaert mange fine. AA loepe langs middelhavet i sommervarme er fint. Aa komme til toppen av bakken og skue ut over sjoen, se Gibraltarklippen og Afrika i det fjaerne, det er ogsaa eksotisk.

Paa sykelen har det vaert utrolig fint aa sykle gjennom terraserte sitron og appelsinfarmer. Og nyte kulturlandskapet med olivenlunder og bartraer som gir skygge. Av og til siger det en bonde forbi paa Vespaen sin. Eller kanskje gjeteren med sauene sine paa snaufjellet? Uansett mange fine opplevelser.

Spoersmaalet er, er det vaerdt det. Er det dette som er livet?. Foerst maa jeg si at jeg er utrolig takknemmelig for aa ha en familie som lar meg gjoere dette, men dette er ikke noe liv jeg kunne levet uke etter uke. Det er fint aa oppleve en gang i mellom, men det finnes saa mye mer her i livet for meg enn aa tilbringe endeloese timer paa veien.

Saa naa er det tid avslapning og paakeferie. Det blir godt.

Litt over halveis

Denne uken er jeg i Spania for aa trene. Det er artig aa faa prove en annen livsstil. Her er det kun fokus paa trening, mat og hvile. Solen skinner og det er 24 varmegrader i luften og 17 i vannet.

Jeg har hatt noen fine langturer paa sykkel. Gaarsdagens tur var en opptur, i dobbel forstand. 195km og 3000 hoydemeter paa perfekt asfalt og nesten ingen trafikk. Turen gikk inn i nasjonalparken i Sierra Nevada, hvis logo er serpentinsvinger.

Jeg trives godt med det, ligge aa presse kontrollert i bakkene. Over dagens forste pass moette jeg en nottebrun fjellgeit av en Euskatel rytter, vi nikket kort for vi stupte ned paa hver vaar side av fjellet. Det er foerst naar jeg kjorete ned jeg innsaa hva jeg hadde holdt paa med de siste timene. Langt der nede saa jeg veien, og mellom meg og den var det flere nivaaer med vei med krappe svinger i hver ende.

Svaert mange bakke i Europa er ratet (geometrisk) paa www.altimetras.net. Her ligger det kart, beskrivelser og kart. Paa noen tilogmed bilder. En av de raaeste bakkene i omraadet starter omtrent ved hotelldoeren min. Den har rating litt hoyere enn Alpe d´Huez. Her om dagen hadde jeg intervalltrening der.

Om dette er lurt vet jeg ikke, men jeg faar brutt mange barrierer her nede, og antakelig blir det en flying start paa sesongen.