Tallet er ...

trettien

Inntill denne uken var min lengste treningsuke 12 timer. Den grensen ble flyttet betydelig denne uken. I begynnelsen av uken saa tenkte jeg at jeg skulle se hvor grensen min gaar, men etterhvert innsaa jeg at det er ikke det som er interessant, men aa unngaa aa finne grensen.

Gaar man paa en smell er mest sannsynelig mange treningsdager borte, fordi de i stedet maa brukes til aa restituere seg.

For aa unngaa aa bonke har jeg hatt ekstrem fokus paa aa spise og drikke til rette intervaller under oktene (se tidligere innlegg). Det fungerte bra. I tillegg kjoerte jeg Meal Replacer umiddelbart etter hver okt. Men naa er jeg skikkelig lei energibarer og restitusjonsprodukter.

Sovnmessig har det ogsaa vaert upaaklagelig. Har ligget mellom 9 og 10 timer hver natt, og det har vaert utrolig godt.

Hva er saa den beste opplevelsen? Det har vaert mange fine. AA loepe langs middelhavet i sommervarme er fint. Aa komme til toppen av bakken og skue ut over sjoen, se Gibraltarklippen og Afrika i det fjaerne, det er ogsaa eksotisk.

Paa sykelen har det vaert utrolig fint aa sykle gjennom terraserte sitron og appelsinfarmer. Og nyte kulturlandskapet med olivenlunder og bartraer som gir skygge. Av og til siger det en bonde forbi paa Vespaen sin. Eller kanskje gjeteren med sauene sine paa snaufjellet? Uansett mange fine opplevelser.

Spoersmaalet er, er det vaerdt det. Er det dette som er livet?. Foerst maa jeg si at jeg er utrolig takknemmelig for aa ha en familie som lar meg gjoere dette, men dette er ikke noe liv jeg kunne levet uke etter uke. Det er fint aa oppleve en gang i mellom, men det finnes saa mye mer her i livet for meg enn aa tilbringe endeloese timer paa veien.

Saa naa er det tid avslapning og paakeferie. Det blir godt.