Nøklen til fremgang

Alle som trener ønsker å bli bedre enn utgangspunktet. Men hvordan skal man få det til?

Den vanlige måten for mange er å kjøre på i ett og samme mønster over lang tid. Gjerne samme runde på tid, og så er det om og gjøre og sette pers hver gang. I en periode fører nok dette til pen fremgang, før man enten møter veggen i form av skade eller utbrenthet. Alternativt fører det til stagnasjon fordi kroppen ikke blir utsatt for nye stimuli som den må prøve å kompensere for.

For at kroppen skal bli bedre må man overbelaste den kontrollert, for så å la den hente seg inn igjen, dvs at man med jevne mellomrom tar man det litt roligere for at kroppen skal hente seg inn. For meg er en typisk sykel tre uker med økende belastning, for så å ta en hvileuke. Innen for denne syklen er det flere mindre sykler. En til to harde dager blir etterfulgt av en roligere. Slik bygger jeg sten på sten, og forhåpentlig vis gir det bra resultater til slutt.

I slutten av forrige år tok jeg en del baseline tester. Neste uke regner jeg med at jeg får tatt noen sammenliknbare tester igjen, og da får jeg se hvordan utbytte har vært, svart på hvitt. Jeg må si at jeg blir overrasket dersom det ikke har vært fremgang.

Jeg har lært en god del ting om kroppen min etter jeg økte treningsdosene. Styrke på ben tre ganger i uken fungerer ikke for meg. Etter to-tre uker var det som om det krøp maur inni alle musklene. Jeg ante ikke hva det var, men bestemte meg for at det ikke var slik det skulle være. Kuttet styrketrening i en uke og gikk ned til 2x. Da hentet jeg meg inn.

Av og til kjører jeg dobbeløkter (morgen/formidag og kveld). Dagen etter, ca 24-30 timer etter første økt, var jeg de første gangene helt kjørt. Så vidt jeg greide å holde øynene åpne, og hjertet slo hardt og bestemt slik at jeg kjente hvert hjerteslag. Dagen etter var jeg fin igjen. Jeg synes egentlig det er ganske interessant å kjenne hvordan kroppen jobber for å kompensere for overbelastningen.

Jeg har hatt noen uker hvor jeg har vært helt kjørt. Når jeg ser i treningsdagboken nå så er de ukene sammenfallende med lite søvn eller mye snømåking. Det tar jeg som et tegn på at jeg ligger nære min egen grense for fremgang, og at små endringer i hverdagen kan skyve meg over grensen og inn i tilbakegangsspiralen.

Nøkelen til fremgang ligger nok i å bli flink til å kjenne kroppen sin og vite hvor langt man kan strekke strikken på basis av den restitusjonen man greier å få lagt inn.