Liten tue ...

Jeg ser nå at bloggen min trader mer og mer mot triatlon og trening. Men det er kanskje ikke så rart? Tiden min går med til familie, jobb og trening. Egentlig et rikt og variert liv.

Men så til den lille tuen... Settingen er ferdigjort påskeferie uten sykling. Mandag, fridag, sol og litt vind. Jeg tar ut sykkelen og setter i gang. Litt skviset på tid bestemmer jeg meg for å kjøre med litt høyere intensitet for å kompensere.

Ukens videre trening går greit. Dagen etter sykkelturen har jeg en perfekt intervalløkt. De neste dagene like så, men fredagens løpelangtur blir tung. Jeg velger likevell å kjøre rolig langtur på sykkel dagen etter. Og den økten blir bra, den beste sykkellangturen i år.

Nå sitter jeg her på søndag og er stiv i bena og sliten. Er litt redd for at jeg har brent litt mye krutt for tidlig etter Spania uken. Det hadde vært veldig dumt om jeg må redusere for å hente meg inn nå. Ikke at det er krise, men litt dumt.

Jeg innser nå at jeg gjennom uken har fått hint fra kroppen min om at jeg kanskje har overbelastet den litt for mye. Det har vært vanskelig å sovne, og jeg har svettet, typiske tegn på at kroppen jobber med å kompensere. Dette har gitt et utrolig dårlig ukessnitt på søvnen, under 6 timer. I neste uke blir søvnen første pri.

Det er flere norske triatleter som blogger. Jeg har lagt inn linker på de jeg vet om på høyre side. Vet du om fler så si ifra.