Sykkellangturer

En av tingene som er interessant med trening er å se og lære av hva andre gjør. Dagens bidrag tenkte jeg kunne være en oppsummering av sykkellangturne mine som er over tre timer. Litt nøkkelinfo om meg: Jeg har testet Base-line terskel til 151 på rulle(BaseLine terskel: 2.8mmol/l) [editert 31 mai 2006]. Subjektivt synes jeg den er litt høyere ute. Sone 1 (langkjør) går opp til 130. Fart og puls er snittpuls. Høyde er akkumulerte høydemeter fra Polar klokken min.
---------------------------------
Dato - Tid - Fart - Høyde - Puls
---------------------------------
2/4 - 3:12 - 26.1 - 964 - 130
3/4 - 4:51 - 26.0 - 1370 - 130
4/4 - 3:10 - 24.2 - 1260 -128
5/4 - 7:20 - 26.3 - 2950 - 128
6/4 - 3:26 - 26.2 - 1680 - 128
22/4 - 3:52 - 28.1 - 815 - 126
29/4 - 4:11 - 27.8 - 1300 - 130
6/5 - 5:27 - 28.5 - 1610 - 130 (Nordmarka rundt runden)
13/5 - 3:44 - 27.3 - 1150 - 123
15/5 - 3:04 - 29.4 - 1065 - 123
21/5 - 3:55 - 29.5 - 1210 - 134
22/5 - 3:03 - 29.8 - 1025 - 125
28/5 - 4:52 - 30.6 - 1595 - 131 (Nordmarka rundt runden)

Som man ser har jeg hatt en fin utvikling i snitthastighet uten en stor straff på pulsen. Spesielt siden midten av mai har ting gått veldig i riktig retning. Jeg tror det skyldes det jeg ikke har skrevet her. For i tillegg til langturer kjører jeg bakkedrag en gang pr uke, og det er nok det som har gitt det meget positive oppsvinget.

Drømmer og virkelighet

Egentlig har jeg lyst til å oppdatere denne bloggen ganske ofte, men tiden strekker dessverre ikke til. Det er mange ting som må prioriteres før.

Når jeg er ute på turene mine tenker jeg ofte på ting som jeg kunne skrevet her. Endorfinene gjør at det bli ganske bra tekster, men når jeg kommer hjem og skal skrive, så blir det ikke alltid som jeg har tenkt.

Annenhver torsdag prøver jeg å være med på treningsduatlon/triatlon på Bogstad. Det er et fin-fint arrangement og en bra mulighet til å prøvd seg på konkurranser og å få testet utstyr. For min egen del har jeg vært veldig fornøyd med syklingen min. Det er helt klart at treningen jeg har lagt ned i vinter og vår har gitt resultater.

Jeg tror at de fleste ønsker å oppfylle drømmer de har. For meg er en drømm å greie å gjennomføre en Ironman. Og jeg ønsker å gjøre det slik at jeg har gjort alt som er mulig innenfor de rammene jeg har. Jeg synes jeg er på god vei nå. Men om to måneder kommer det endelige svaret. 23 Juli går nemlig Ironman Germany av stabelen.

For andre er den store drømmen en Porche cabriolet. På en sykkel-treningstur her om dagen traff jeg på en som hadde oppfylt den drømmen. Han satt der i sin nye cab, med en blasert sønn som så middels engasjert ut ved siden. Men idet de kjørte forbi meg, som lå i tempobøylen på triatlonsykkelen, kviknet han til. Han formelig hang ut av bilen for å sjekke ut syklen min. Det var den dagens høydepunkt.

(Dessverre) går en god del av sykkelturene mine i Akershus. Det må være Norges dårligste sykkel fylke. Kommune politikerne måler tydeligvis sykkelstier i antall meter. Ikke tenker de på de farlige situasjonen som oppstår når sykkelstien inn mot en rundkjøring ender i autovernet, slik at syklistene må skvette ut i kjørebanen. De som kjører leddbusser kan umulig ha ledd-buss-lappen. Konsekvent er det to cm klaring når de legger inn bussen etter å ha passert. Men værst av alt er sjåfører i 5 år gamle biler, gjerne japanske. De tuter idet de sniker seg med hårfin klaring til styret. Løsningen for meg er å legge meg enn Akershus-sikekrhetssone ut i veibanen, så jeg har noe å gå på når disse sjøførene kommer.

Reality Bites ...

Sykdom er triste greier, og omgangssyke gjør ikke navnet sitt til skamme. Ulumskhetene har slått ut den ene etter den andre her i familien, så selv når jeg begynte å komme til hektene var trykket ikke over. At det dette skulle sammenfalle med den uken med mest planlagt trening er synd, men det er slik som skjer. Likvell var det godt å kjenne kroppen fungere igjen på slutten av uken, uten at det var store avvik fra slik den har kjentes ut før sykdommen.

Til tross for sykdomens herjing i rekkene hjemme kom jeg meg avgårde på Oslofjord Triatlon sin treningsduathlon torsdag. Her bestemte jeg meg for å kjøre konservativt på første løping (snitt under terskel). Når jeg kom på sykkelen kjente jeg at kroppen hadde mer sans for å sykle, så her tro jeg til og det var veldig godt å slippe opp og suse inn og ut av Sørkedalen (snittpuls over terskel). Andre løp gikk litt bedre enn første, men jeg løp konservativt (snittet endte under terskel). Må si at jeg alt i alt fornøyd med egen innsats.

Våren ser alltid lovende ut på papieret. Været pleier stort sett å være bra, og det er mange fine fridager som kan gi fine lange økter. Men når virkeligheten kommer dukker det opp ting som gjør at det som vanlig blir et puslespill for å få ting til å gå opp. Våren er høytider for alle mulige slags arrangementer man helst bør være med på, og denne er ikke noe unntak.

Det er godt å se at det begynner å nærme seg Ironman Germany. Jeg begynner å glede meg, har bestemt meg for å nyte hvert minutt av konkurransen. Det blir premien for å trene målbevisst gjennom mange måneder.

Omgangssyke

I det ene øyeblikket kjenner jeg at jeg har veldig mye overskudd, for så å bli dratt ned så langt det går. Jeg har arvet omgangssyken til minstemann. Visste ikke at det var mulig å bli så syk. Det var et ork å komme seg fra sengen til do, for ikke å snakke om returen. Total distanse 10m. Kjenner at kroppen jobber febrilsk med å kompensere for sykdommen.

Hvis jeg ser på det store bildet skal jeg være fornøyd. Har ikke en gang vært forkjølet det siste året og det har gitt konsistent trening. Håper dette slipper taket raskt så jeg kan fase inn treningen min igjen.