Drømmer og virkelighet

Egentlig har jeg lyst til å oppdatere denne bloggen ganske ofte, men tiden strekker dessverre ikke til. Det er mange ting som må prioriteres før.

Når jeg er ute på turene mine tenker jeg ofte på ting som jeg kunne skrevet her. Endorfinene gjør at det bli ganske bra tekster, men når jeg kommer hjem og skal skrive, så blir det ikke alltid som jeg har tenkt.

Annenhver torsdag prøver jeg å være med på treningsduatlon/triatlon på Bogstad. Det er et fin-fint arrangement og en bra mulighet til å prøvd seg på konkurranser og å få testet utstyr. For min egen del har jeg vært veldig fornøyd med syklingen min. Det er helt klart at treningen jeg har lagt ned i vinter og vår har gitt resultater.

Jeg tror at de fleste ønsker å oppfylle drømmer de har. For meg er en drømm å greie å gjennomføre en Ironman. Og jeg ønsker å gjøre det slik at jeg har gjort alt som er mulig innenfor de rammene jeg har. Jeg synes jeg er på god vei nå. Men om to måneder kommer det endelige svaret. 23 Juli går nemlig Ironman Germany av stabelen.

For andre er den store drømmen en Porche cabriolet. På en sykkel-treningstur her om dagen traff jeg på en som hadde oppfylt den drømmen. Han satt der i sin nye cab, med en blasert sønn som så middels engasjert ut ved siden. Men idet de kjørte forbi meg, som lå i tempobøylen på triatlonsykkelen, kviknet han til. Han formelig hang ut av bilen for å sjekke ut syklen min. Det var den dagens høydepunkt.

(Dessverre) går en god del av sykkelturene mine i Akershus. Det må være Norges dårligste sykkel fylke. Kommune politikerne måler tydeligvis sykkelstier i antall meter. Ikke tenker de på de farlige situasjonen som oppstår når sykkelstien inn mot en rundkjøring ender i autovernet, slik at syklistene må skvette ut i kjørebanen. De som kjører leddbusser kan umulig ha ledd-buss-lappen. Konsekvent er det to cm klaring når de legger inn bussen etter å ha passert. Men værst av alt er sjåfører i 5 år gamle biler, gjerne japanske. De tuter idet de sniker seg med hårfin klaring til styret. Løsningen for meg er å legge meg enn Akershus-sikekrhetssone ut i veibanen, så jeg har noe å gå på når disse sjøførene kommer.