Formen kommer?

Det er merkelig.

Sist tirsdag var jeg så sliten jeg aldri har vært. Når det slapp taket onsdag gikk ting mye bedre, og jeg kjenner nå at formen kommer sigende.

Når jeg fikk form-følelsen her om dagen, kom jeg på at jeg ikke har kjent meg slik siden jeg var 14 år. Det er en utrolig følelse. Det er som om noen har byttet ut pusterør og lunger med et ventilasjonsanlegg og transplantert inn et hestehjerte. Når jeg ligger å presser er det som å kjøre sporstbil så fort man tør, men likevell ha masse ressurser igjen.

Jeg liker den følelsen, får bare håpe den holder, og utvikler seg i en måned til. Og det burde den vel?, for sist søndag kom jeg ut av to, for meg, tunge uker.

Selve form-følelsen er litt ustabil. Til vanlig kjenner jeg meg fortsatt litt sliten, men når jeg kommer igang på øktene så viser den seg frem igjen.

Følelsen av å være sliten

Etter treningsøkter er det normalt å bli sliten. Og for meg er det forskjellig type slitenhet. Det er den rett etter økten, og det er den som kommer en tid etter. Det er den siste typen jeg skal fortelle litt om hvordan jeg oppfatter.

Vanligvis kommer den sigende 23-24 timer etter økten, og vanligvis er den ute av systemet en 10-12 timer senere. Men søndagens lang-økt visste jeg ville slå til med full kraft litt senere. Det er typisk for meg etter slike lange økter. Sist uke var det mandag, nå var dagen tirsdag. Og slitenheten kom, og den sl0 hardt. Jeg var ekstremt trett, og tankene var ikke helt der de skulle.

Bl.a. snakket med en kollega ved printeren. Jeg visste han hadde spilt bedriftsfotball dagen før, så jeg patet litt om det. Han sa at forholdene ikke var så bra, fordi været var dårlig. Hva greier jeg å si da: "Ja, det snødde jo i går".

Utrolig. En skikkelig tankevekker på at nå er grensen virkelig nådd.

Natt til onsdag letter tåken. Det er en svært tilfredsstillende å kjenne at kroppen fungerer som den skal igjen, selv om jeg får hjerteklapp av å gå trapper. Lårene svir fortsatt litt, men er på bedringens vei.

Jeg tror kroppen er på vei til å restituere seg som den skal, for høyintensitetsøkter går på fine puls og hastighetsnivåer samtidig som det er lett å presse på.

Race-Sim. Med pungtering!

Denne uken var tung. Visste at det kom til å bli sånn etter langøkten sist helg. Men jeg stod løpet ut. 15t+ sist uke og 18t+ denne uken, med tildels høy intensitet i mange av øktene.

Kjørte samme sykkelløype denne uken som sist, men denne uken la jeg til 2km svømming først, litt lengre sykling, og litt lengre løping. Selvfølgelig blåste det mye mer i dag. Faktisk så mye at de fleste bilene som var ute var kitere og vind-surfere på vei til drømmespot'et med forventing i blikket. Eller på vei tilbake etter en svært tilfredsstillende økt.

Syklingen gikk veldig kontrollert de første to rundene (1runde=20.6km), men så ble jeg litt ivrig. Det slet jeg med resten av turen. Jeg hadde en down spesielt i runde 6 og 7, før det klarnet opp. Da punga jeg. Under skiftingen knakk jeg to av tre deksspaker, og den siste lille delen ble selfølgelig værende igjen inne i dekket! Det ordnet seg, men tok litt tid.

Den påfølgende løpingen gikk veldig lett. Det var en fin opptur.

Syklingen ble gjennomført slik (NB Polar snitthastighet tar tar ikke med tiden man står stille):
Rundetider varierte mellom 34:39-36:58 (pungeringsrunde ikke med)
-----------------------------------------------
Runde - Snittfart - SnittHR - Kommentar
-----------------------------------------------
1 - 34.8 - 132
2 - 35.1 - 133
3 - 35.7 - 137 - Litt fort
4 - 35.3 - 137
5 - 34.3 - 136
6 - 34.0 - 137 - Down periode
7 - 34.4 - 138 - Down periode
8 - 33.2 - 132 - Pungterte!
9 - 34.9 - 139

Totalt 185km på 5:34t. Snittpuls: 135. Snitthast polar: 34.7 Beregnet snitthast: 33.8

Rundt-og-rundt.

Det begynner å nærme seg nå, og etter en god hvileuke er jeg denne uken i full gang igjen.

Ukens tema blir igjen trening, og jeg tenkte jeg skulle gi litt detaljer om ukens beste økt:

Ukens økt var helt klart langtur sykkel i Ironman intensitet. Jeg fant frem en rimelig flat rundløype som jeg kunne kjøre mange ganger. Planene var å se hva som skjedde med kroppen. Jeg bestemte meg for at jeg skulle kjøre mellom 135-140, med lov til å gå moderat over i bakker. Min Sone 2 er fra 128-143. Runden er ca 20.7km og ble kjørt på 33:48-37:55.

Her er oppsummeringen:

-----------------------------------------------
Runde - Snittfart - SnittHR - MaxHR - Kommentar
-----------------------------------------------
1 - 34.8 - 134 - 147 - Vindstille.
2 - 36.0 - 136 - 147 - Vindstille.
3 - 36.6 - 137 - 151 - Vindstille.
4 - 36.7 - 139 - 152 - Det blåser opp.
5 - 35.4 - 138 - 151 - Vind.
6 - 35.1 - 139 - 152 - Mer vind.
7 - 34.6 - 137 - 149 - Vind.
8 - 33.4 - 134 - 146 - Enda mer vind.
+ en liten runde.

Totalt 174km på 5t. Snittpuls: 136. Akkumulerte høydemeter: 1300.

På nest siste runden begynte jeg å kjenne det i form av at tankene vandret. At vinden økte var demotiverende, fordi farten i enkelte partier sank betydelig.
Selv konkluderer jeg med at jeg nok kjøre litt for hardt de første 3-4 rundene. Likevell synes jeg at jeg traff bra med puls intervallet jeg la meg på.

Selv om jeg synes jeg måtte brekke meg løs av sykkelen gikk den påfølgende løpingen veldig lett.

Alt-i-alt synes jeg dette var en oppløftende økt.

Recovery Week

Av og til går ting opp. Denne helgen skulle en god venn av meg gifte seg, og bryllupet stod i Geiranger. Selv om stedet er spekket med fine serpentinsvinger så var det ikke rom for trening denne helgen, derfor var det fint at denne uken var satt av til å hente seg inn.

Barnevakt var ordnet for helgen, så min kjære og jeg tok inn på Villa Utsikten og nøt helgen!.

Selve vielsen var veldig fin og spesiell. Hele brudefølget ble dratt opp til Stryn sommerskisenter. Dessverre var annlegget stengt pga vind, men som gode atleter gikk vi opp og kjørte ned før selve sermonien.

Bryllupsfesten forløp med fine taler, god mat og alt som hører til. Dagen etter gikk vi en flott tur til Storseter fossen. Her var det mulig å gå under fossen for å inspiserer den fra baksiden. Svært minnerikt for meg.

Nå er batteriene ladet for de siste seks ukene inn mot årets hovedmål. Jeg begynner virkelig å se slutten på treningen nå, men gleder meg likevell til å gjennomføre de siste ukene med like bra kvalitet og iver som hittil