Elg

I dag hadde jeg en fin naturopplevelse: Midt i en et av Norges mest treningstraffikerte områder traff jeg på en elg. Da den dukket opp rett foran meg stoppet jeg opp. Den så på meg, vi utvekslet korte blikk og et lett nikk før den rolig seg videre innover i skogen. Jeg blir like fascinert hver gang.

Bad turning good

Etter en litt rusten start på en ny "sesong" sist uke, er nå tingene kommet litt mer på plass.

I den siste delen av denne uken har jeg vært flinkere til å ikke trene alene. Så uken sykkellangtur gikk lekende lett når jeg et par timers tid hadde selskap av Arild (http://arildtveiten.blogspot.com/). Jeg hadde også en hyggelig tur med Vigleik (http://multimania.vigleiksexe.com) på lørdag. Vi kjørte litt bakkedrag og litt flatedrag. For mitt vedkommende var bakkedragene en positiv opptur. Jeg er nesten oppe på det beste nivået jeg har vært i år, og med 6-7 uker til Hawaii så er potensialet til forbedring tilstede.

Selv om det hele uken har vært meldt regn, har øktene vært relativt tørre. Men i denne perioden er det viktig å kle seg rett og ha en regnjakke som backup hvis ting blir for vått. Siden temperaturen har vært sommerlig kjører jeg fortsatt med korte bukser, men jeg tipper at om en til to uker er ting veldig annerledes.

Ukens løpelangtur var svært oppløftenede. Tre uker før Frankfurt trente jeg i samme runden. Nå kjørte jeg raskere og på lavere puls, og det er positivt, selv om pre-Frankfurt turen kom midt i en veldig hard periode.

For meg virker det som om jeg har mistet litt av top-end hastigheten, mens den jevne, utholdenhetsdelen har holdt seg veldig bra.

Alt i alt så er jeg mer positiv til tingenes tilstand enn for kort tid siden.

Mat-Mat-Mat

Sist uke var jeg utrolig sulten. Spiste hele tiden, alt jeg kom over. Og det har (heldigvis) gitt resultater. Jeg er ikke så sulten lenger og vekten har kommet opp på passe treningsnivå.

Sist uke begynte også treningen igjen for Hawaii. Jeg har hatt store motivasjonsproblemer for å trene inn i en årstid hvor det blir mørkere og mørkere, kaldere og kaldere og våtere og våtere. Men når jeg først kom meg på sykkelen gikk det lett, og jeg kom fort inn i meditasjonstilstanden hvor timene og tankene bare flyter.

I lunsjen i dag fikk jeg igjen "Hva er det jeg driver med" følelsen. Skulle svømme i lunsjen, så jeg dro ned til sjøen, tok på meg våtrdaketn, stilte meg klar til starstup og stirret ned i det mørke vannet. Der sto jeg. Lenge. Gruet meg til å treffe vannflaten og kjenne det (kalde) vannet piple inn i drakten.

Vel, jeg kom meg uti, og hadde en flott svømmeøkt i blikkstille vann og en sol som tittet frem innimellom.

I og med at treningen har kommet i gang igjen, så betyr det at jeg har hatt mange rolige uker. I går var jeg ute å kjøret løpeintervaller på terskel. Det er 5-6 uker siden sist. Og det merkes. Farten hadde fallt med 10-15 sek pr km, og det er mye. Jeg vil tro det tar 3-4 uker å få den opp igjen. Det er lang tid, og en liten tankevekker på hvor fort man mister topp-end hastigheten.

NM - Reality Check

Jeg gledet meg veldig til å kjøre NM. Optimismen var på topp, selv om treningen siden Frankfurt har vært heller mager. Noen korte rolige svømme, litt sykling, og totalt 12min på terskel.

Torsdag var jeg med Arild og Ragnar på inspeksjonsrunde i sykkelløypen. Ragnar skulle kjøre ett intervalldrag og vi ble med på det. Jeg la meg 20m bak og holdt farten uten å se noen avskrekkende pulsverdier. Etter ca 10 min ga jeg meg fordi jeg hadde fått svar på at kroppen kunne presses. Så optimismen på egene veiene var absolutt på plass foran Lørdagens konkurranse.

Jeg kom fin-fint i gang på svømmingen selv om jeg var litt uoppmerksom i det starten gikk. Jeg hadde lagt meg ganske langt til venstre i første rekke, men havnet i annen ganske raskt. Heldigvis var han foran meg en god svømmer så vi kom fri etter maks 20 sek. Deretter cruiset jeg i ytre bane litt for alene. Fra vending og inn fikk jeg draftet mye, men syntes det gikk for sakte. Vurderingen min ble likevell at jeg ble liggende der for å spare krefter. Var oppe av vannet på ca 22:30 (egen klokke), og det er jeg forsåvdit fornøyd med. Men jeg tror at hvis jeg hadde søkt mot tauet og draftet de første 250 så hadde jeg kommet opp mye før.

T1 gikk greit, og ut på sykkelen. Fikk spist en gel i starten (men den fikk jeg i retur etter ca 5km). I det jeg kom inn på Maridalsveien tro jeg til og kom opp i fint driv og avanserte greit i feltet. Dessverre merket jeg fort at jeg ikke greide å holde 100% fokus og dermed fluktuerte innsatsen mer enn det burde. Jeg konkluderte at dette kom til å bli en slitsom tur. På slutten av runde en sekunderte Espen og Kristoffer meg og jeg skjønte at jeg ikke hadde tapt noe til teten. Det ga ny inspirasjon som dessverre ikke holdt alt for lenge. Kom meg inn til T2 etter ca 1:06, noe dårligere enn jeg hadde håpet på.

Selv om jeg vekslet rett etter Goldie hadde jeg ingen mulighet til å kompensere. Løpingen ble tung og fra ca 7km og inn var det så og si helt slutt. Konklusjonen fra min side er at konkurransen i Frankfurt fortsatt sitter i.

Det som var positivt med dagen var det fine arrangementet og alle deltakerne. Det var virkelig morsomt, og jeg hadde en utrolig fin dag og gledet meg over alle de fine prestasjonene til mine klubbkamerater i Oslofjord.

Jeg er spent på de neste ukene, for mange er sesongen nå slutt, men jeg skal trene mot Hawaii. Det kan bli en utfordring å sykle i høstvær og mørke utover september. Jeg gleder meg ikke til det, men det må til for være klar til dyst 21 oktober.

Bilder fra IM Germany

Under ser dere meg i aksjon i Ironman Germany:

Opp av svømmingen:


Under første runden av syklingen:


Etter 15km på løpingen:


Og i mål!

Bogstad treningstri

Denne uken var jeg tidtaker til Bogstad treningstri. Siden det var Norseman til helgen regnet jeg, som flere andre at det ikke skulle komme så mange. Men fine forhold og ferie vel overstått fikk lokket frem mer enn 20 ivrige sjeler. Så for meg, Kelly og Leif som tidtakere ble det en hektisk ettermiddag.

Siden alle var flinke å rope navnene sine ved passeringene så fikk vi registrert alle. Det er artig å se at flere og flere stiller opp på denne fine og uformelle konkurransen arrangert av Oslofjord triatlon. Jeg konkluderer med at det gror i triatlon Norge, selv om de nye ansiktene ikke er juniorer.

For meg begynner lysten på å trene å presse kroppen å komme tilbake. Jeg kjører fortsatt rolige uker, men jeg har nå så vidt begynt å trene forsiktig. NM om en uke blir første harde økt.

Jeg gleder meg til NM, da regner jeg med at mange av de som har trent mye i år dukker opp. I tillegg kommer vår eneste proff i triatlon, Ragnar Alne. Det blir spennede å se tidsforskjellen frem til han.