NM - Reality Check

Jeg gledet meg veldig til å kjøre NM. Optimismen var på topp, selv om treningen siden Frankfurt har vært heller mager. Noen korte rolige svømme, litt sykling, og totalt 12min på terskel.

Torsdag var jeg med Arild og Ragnar på inspeksjonsrunde i sykkelløypen. Ragnar skulle kjøre ett intervalldrag og vi ble med på det. Jeg la meg 20m bak og holdt farten uten å se noen avskrekkende pulsverdier. Etter ca 10 min ga jeg meg fordi jeg hadde fått svar på at kroppen kunne presses. Så optimismen på egene veiene var absolutt på plass foran Lørdagens konkurranse.

Jeg kom fin-fint i gang på svømmingen selv om jeg var litt uoppmerksom i det starten gikk. Jeg hadde lagt meg ganske langt til venstre i første rekke, men havnet i annen ganske raskt. Heldigvis var han foran meg en god svømmer så vi kom fri etter maks 20 sek. Deretter cruiset jeg i ytre bane litt for alene. Fra vending og inn fikk jeg draftet mye, men syntes det gikk for sakte. Vurderingen min ble likevell at jeg ble liggende der for å spare krefter. Var oppe av vannet på ca 22:30 (egen klokke), og det er jeg forsåvdit fornøyd med. Men jeg tror at hvis jeg hadde søkt mot tauet og draftet de første 250 så hadde jeg kommet opp mye før.

T1 gikk greit, og ut på sykkelen. Fikk spist en gel i starten (men den fikk jeg i retur etter ca 5km). I det jeg kom inn på Maridalsveien tro jeg til og kom opp i fint driv og avanserte greit i feltet. Dessverre merket jeg fort at jeg ikke greide å holde 100% fokus og dermed fluktuerte innsatsen mer enn det burde. Jeg konkluderte at dette kom til å bli en slitsom tur. På slutten av runde en sekunderte Espen og Kristoffer meg og jeg skjønte at jeg ikke hadde tapt noe til teten. Det ga ny inspirasjon som dessverre ikke holdt alt for lenge. Kom meg inn til T2 etter ca 1:06, noe dårligere enn jeg hadde håpet på.

Selv om jeg vekslet rett etter Goldie hadde jeg ingen mulighet til å kompensere. Løpingen ble tung og fra ca 7km og inn var det så og si helt slutt. Konklusjonen fra min side er at konkurransen i Frankfurt fortsatt sitter i.

Det som var positivt med dagen var det fine arrangementet og alle deltakerne. Det var virkelig morsomt, og jeg hadde en utrolig fin dag og gledet meg over alle de fine prestasjonene til mine klubbkamerater i Oslofjord.

Jeg er spent på de neste ukene, for mange er sesongen nå slutt, men jeg skal trene mot Hawaii. Det kan bli en utfordring å sykle i høstvær og mørke utover september. Jeg gleder meg ikke til det, men det må til for være klar til dyst 21 oktober.