Razor sharp

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert blog’en. Det skyldes ikke at ting har gått dårlig den siste tiden, men rett og slett at jeg ikke har hatt internett tilkobling.

De siste to ukene har jeg vært på ferie og slappet av og samlet overskudd. Tapering fasen er fin, fordi lengden på øktene er redusert. Når jeg da i tillegg har fått sovet mye og vært mye med familien så er livet bra.

Jeg kom til Frankfurt i går, og ryktene som svirret viste seg å stemme, det er varmt. Svært varmt, så hvis dette holder seg så blir varmen en utfordring, spesielt på løpingen.

I går var jeg ute å løp i løpeløypen. Den er veldig flat og med lite skygge. Temperaturen på klokken min viste 34 grader og slik kjentes det ut også.

I går kveld kjørte Øystein, Maria, Ellen, Erik og jeg med bil rundt sykkelløypen. Etter en liten stund kom det en sort nypolert bil opp på siden av oss. Bilen hadde Ironman-logoen på døren, og føreren pekte at her skulle vi ta av, han la seg foran oss, og i neste lyskryss kom han ut og sa at vi kunne følge ham så skulle han guide oss. Vi hang på og han stoppet, kom ut av bilen og fortalte. Flott service. Når jeg kom hjem og så i programmet så kjente jeg ham igjen; Kurt Denk, sjefen for hele arrangementet.

Sykkelløypen kan karakteriseres som flat, med tre kneiker, og resten undulerende terreng. Det er noen tekniske partier med krappe svinger og et lite brostensparti.

Organiseringen av racet virker på meg som utrolig bra. De kommer til å sperre store deler av sentrum. Og stillas byggerne har holdt på i flere dager og rigget tribuner. Startnummerutdelingen var veldig strømlinjeformet, så alt ligger til rette for et vellykket arrangement.

I dag har jeg syklet en liten tur. Hadde følge med Barry, #631. Vi lunket opp den første bakken, og det var en meget enkel bakke. Mot toppen siger det en kar forbi oss som jeg straks drar kjensel på: Norman Stadler #1. Han så ut som han var i god form.

Når det gjelder utstyr så blir det ingen våtdrakt på svømming, det kunne Kurt fortelle på vår privat-guidede tur. Etter syklingen i dag har jeg bestemt meg for å kjøre med tempo hjelm, til tross for varmen. Syklingen foregår tidlig på dagen, mens maks temperaturen først kommer på løpingen. Selv i dag med 32 grader på syklingen gikk det greit så lenge jeg holdt meg i bevegelse. Lyskryss stoppene var helt klart verst.

Når jeg er ute å reiser klipper jeg meg ofte på en lokal frisør. Jeg synes jeg får litt inntrykk av grasrota på det stedet jeg var. Tidligere har jeg vært med på at de har stengt etter jeg har klippet meg, et tegn på at man har betalt litt for mye..

Frisering ble foretatt i dag. Frisøren var ikke så veldig stø i engelsk, så det er egentlig ganske stille. Halvveis i klippen spør han hvor jeg er ifra, jeg svarer, og deretter blir det igjen stille, helt til han tar frem barberbladet for å trimme kantene. ”Jean Cleaud van Dam is Norwegian” sier han. Jeg prøver å si ”Nein, er ist Nederlandich oder Belgish” på min skoletysk. Men min frisør er ganske bestemt, og sier ”NEIN, er is Norwegish”, før han legger bladet mot huden min. Jeg skjønner at den diskusjonen er tapt, tenker på fleksnes hos tannlegen og smiler.