Høst
Så traff den meg hardt. Høsten. Den eneste årstiden som holder det den lover. Det blir alltid mørkt, og det blir alltid vått.
På bakkedragene mandag fallt motivasjonen markant da det ble mørkt. Det var ikke spesielt artig å presse på oppover. Virkeligheten denne dagen var helt annerledes enn forrige uke, hvor jeg var nære årsbeste i tid/puls forhold.
Synd egentlig, for forrige uke var en skikkelig opptur. Trente utrolig disiplinert og merket stor fremgang i forhold til tidligere. Spesielt løpingen var positivt.
Jeg har en løype som jeg med jevne mellomrom kjører intervaller i, og jeg ser at jeg allerede nå er på samme nivå som det beste tidligere i år. Tatt i betraktning at det virkelige løftet bør komme på bakgrunn av de neste tre ukers trening så er det en fin positiv oppside, forutsatt at jeg holder meg frisk og skadefri.
På mandagen kjente jeg altså at det gikk ganske dårlig på trening. Utover tirsdagen var jeg sliten, likevell ble det toppresulteter på treningen. Det er litt rart at man den ene dagen er helt kjørt, for så neste greie å levere varen. Jeg skjønner ikke det helt. Kanskje skyldes det at jeg hadde treningsfri fra lørdag formiddag til mandag kveld, og at det var for lang tid, at kroppen rett og slett ikke var klar for kjøring på nivået jeg ønsket? Eller kanskje var jeg ikke helt restituert fra uken før? Når jeg ser i treningsdagboken min så ser jeg at jeg i våres opplevde liknende situasjoner, uten at jeg kan være 100% sikker på hva årsaken er.
I helgen holdt jeg foredrag om Ironman konkurranser for en vennegjeng som en gang i året holder en utvidet triatlon konkurranse. Ironingman. http://www.ironingman.com/. De hadde startet dagen med en triatlon for så å avslutte med å stelle hjemme (=bankett). For meg var det artig å få lov å fortelle om noe som opptar meg.
Nå er det bare å stålsette seg for de neste ukene. Det kommer til å bli tungt, men målet går som et mantra i hodet mitt på alle øktene.
På bakkedragene mandag fallt motivasjonen markant da det ble mørkt. Det var ikke spesielt artig å presse på oppover. Virkeligheten denne dagen var helt annerledes enn forrige uke, hvor jeg var nære årsbeste i tid/puls forhold.
Synd egentlig, for forrige uke var en skikkelig opptur. Trente utrolig disiplinert og merket stor fremgang i forhold til tidligere. Spesielt løpingen var positivt.
Jeg har en løype som jeg med jevne mellomrom kjører intervaller i, og jeg ser at jeg allerede nå er på samme nivå som det beste tidligere i år. Tatt i betraktning at det virkelige løftet bør komme på bakgrunn av de neste tre ukers trening så er det en fin positiv oppside, forutsatt at jeg holder meg frisk og skadefri.
På mandagen kjente jeg altså at det gikk ganske dårlig på trening. Utover tirsdagen var jeg sliten, likevell ble det toppresulteter på treningen. Det er litt rart at man den ene dagen er helt kjørt, for så neste greie å levere varen. Jeg skjønner ikke det helt. Kanskje skyldes det at jeg hadde treningsfri fra lørdag formiddag til mandag kveld, og at det var for lang tid, at kroppen rett og slett ikke var klar for kjøring på nivået jeg ønsket? Eller kanskje var jeg ikke helt restituert fra uken før? Når jeg ser i treningsdagboken min så ser jeg at jeg i våres opplevde liknende situasjoner, uten at jeg kan være 100% sikker på hva årsaken er.
I helgen holdt jeg foredrag om Ironman konkurranser for en vennegjeng som en gang i året holder en utvidet triatlon konkurranse. Ironingman. http://www.ironingman.com/. De hadde startet dagen med en triatlon for så å avslutte med å stelle hjemme (=bankett). For meg var det artig å få lov å fortelle om noe som opptar meg.
Nå er det bare å stålsette seg for de neste ukene. Det kommer til å bli tungt, men målet går som et mantra i hodet mitt på alle øktene.
posted by Ketil Aas-Jakobsen at
22:01
1 Comments:
Ketil,
Det du nevner her - det med at det er vanskelig å finne sammenhengen mellom gode/dårlige dager og årsakene er noe jeg har grublet mye på - jeg har heller ikke funnet svaret. Lenge trodde jeg at dersom jeg hadde trent hardt, så trengte jeg hvile for å prestere bra - noen ganger stemmer det - andre ganger kan det gå over all forventning til tross for en lang serie tøffe økter. Jeg har forsøkt å kjøre regresjonsanalyser mellom variabler som tøffe dager, hvilepuls, timer søvn osv osv men finner ikke den signifikante sammenhengen jeg var ute etter. Konkluderte derfor med at kroppen er en sammensatt og mystisk maskin, og at prestasjoner har mange komplekse årsaker som det er vanskelig (umulig) å beregne eksakt. Likevel grubler jeg ofte over hva sammenhengen egentlig er - ofte får jeg en tilsynelatende sammenheng i det lange løp, og det er det jeg stoler på når jeg jobber med treningen i perioder på 4-6 mnd. Men her er det fortsat veldig mye å spekulere på, og mye å lære, og i tillegg er vi alle forskjellige ! Good Luck, vi heier på deg !!
By
Goldie, at 10 september, 2006 22:35
Legg inn en kommentar
<< Home