Få timer igjen

Kjære treningsvenner!
Nå er det kun få timer igjen til starten går. Oppladningen til konkurransen har vært merkelig. En lang flyreise tok mer på enn jeg hadde trodd. Når oppvåkningen var i form av et kraftig jordskjelv, så blir det ikke mindre stress av det. Dessverre har både barna og Janne vært litt syke, men nå går det heldigvis bedre.

Opprinnelig hadde jeg et treningsopplegg, men fordi kroppen ikke var 100% klar for det så har jeg endret det. Hovedpri har vært å få overskudd. I tillegg har jeg hatt litt vondt bak høyre lår. Det er ikke helt leget, men det er mye bedre. Forhåpentligvis påvirker ikke dette konkurransen negativt.

Det viste seg at Per Christian Sjøli bor på samme hotell, og sammen med ham har jeg hatt noen fine treningsturer. Hotellet vårt ligger 30min nord for Kona. Det betyr at vi ikke får tatt daglig del i livet rundt Ironman. På den annen side får vi kjørt vårt eget løp uten å bli stresset av alle andre som trener til alle døgnets tider. Hotellet er veldig bra, en opplevelse i seg selv, og ideelt for barn.

Det er et fascinerende landskap her. Langs de utviklede områdene ved sjøen er det grønt og frodig med overhengende palmer og skummende bølger. Lenger inn i landet er det goldt, varmt og tørt. De legendariske vindene møter vi i forskjellige styrkegrader. Det napper bra i forhjulet enkelte dager, mens andre dager er det skikkelig silkeføret.

Varmen opplever jeg som mer intens enn forventet, men med en gang det kommer litt dis er den opplevde varmen betydelig mindre. På vår løpetur i Energy Lab var varmen og solen ekstrem. Etter å ha kjørt noen korte intervaller kom aldri pulsen ned igjen, og jeg ble fin og solbrent. På dennne turen var vi også sammen med Alfred. Han virker å ha truffet bra med formen. I tillegg til å være i perlehumør løp han bokstavlig talt i sirkler rundt Per og meg. Det er første gang jeg har opplevd. Vi har også truffet Solveig. Hun har et lurt smil om munnen, og jeg tror hun kommer til å gjøre det veldig bra.

I dag har vi fått levert inn utstyret. Det er godt å få det ut av verden. Etter en bedre middag er jeg nå klar for sengen før morgengry imorgen tidlig, lokal tid.

Hver gang jeg kommer inn til Kona får jeg en god følelse. Det er dette som er drømmen. Det er dette som er det ultimate. Byen er fylt med godt trente atleter og det er utrolig fascinerende å være en del av dette.