Konkurranserapport

Før start
Ironmandager starter alltid tidlig. Jeg sov uvanlig godt, men våknet før vekkerklokken. Fikk spist en god frokost med kaffe. I tillegg hadde jeg væskebalansen i orden så alt var klart. Janne kjørte barna, Heidi og Per og meg inn til sentrum og slapp oss av.



Kroppsmerkingen gikk greit, og da maten og drikken var plassert på sykkelen og hjulene hadde fått rett trykk slapp nervene taket og jeg bare nøt følelsen ved å være tilstedet.

Jeg kom meg greit ut i vannet et par minutter før proffstarten så jeg fikk varmet opp noen minutter.

Svømming
Jeg posisjonerte meg ganske langt fremme til venstre, og da starten gikk kom jeg greit i gang. Det var tett, men folk var høffelige. Litt tarzan svømming ble det på meg. Det løsnet ganske fort, men klumpet seg igjen når vi møtte hovedfeltet som startet på piren.



Underveis fikk jeg draftet bra, selv om bena jeg fulgte varierte. Jeg syntes jeg fant en passe fart og stresset ikke for å avansere. Jeg skjønte at jeg ikke lå helt i tet da jeg så en kar uten ben rett ved siden av meg. Fra vending og inn fant jeg en par veldig bra ben som jeg fulgte lenge. De sloss jeg for. Dessverre fikk jeg litt kramper under føttene, og måtte slippe ham. Tror jeg hadde kommet inn litt før hvis jeg hadde holdt de inn.

Likevell, 1:08 er relativt sett veldig bra for meg å være når jeg ser på tidene til proffene og andre age-groupere. Dessverre stoppet klokken etter 5 minutter, så pulsutviklingen aner jeg ikke.

Sykling
Ut på sykkel holdt jeg igjen i starten. Det er svinger og en del bakker, og det er lite vits i å brenne for mye her. Vel ute på motorveien mot Hawi skjønte jeg at dette ikke kom til å gå like fort som jeg hadde håpet. Jeg så aldri på speedometeret, men jeg kjente at det var motvind. I tillegg var pulsen betydelig høyere enn planlagt. Valgte å kjøre på feelingen og tillot at pulsen var såpass høy.

Syklingen var ikke så stressende som i Frankfurt, jeg opplevde det ikke som mye drafting. I tillegg var dommerne der veldig ofte, spesielt fulgte de der hvor det dannet seg packs.

Spising og drikkingen gikk etter planen. Jeg fikk i meg alt til rett tid. Hadde en liten downperiode ved Hawi, men det var forventet, fordi bakken opp der er lang. På vei ned hentet jeg meg inn og var klar for det siste strekket. Her så jeg også Per kjempe seg oppover. Når jeg nærmet meg Kona igjen begynte det å regne, det kjølte meg ned og da fikk jeg virkelig opp dampen.

Sykling på 5:34. Snittpuls: 138 (planlagt ca 135. Frankfurt: 136). Ser jeg bort fra tiden var sykkelinnsatsen her et hakk hvassere enn i Frankfurt. Sammenlikner jeg med Per så har vi samme tidsdifferanse, så i denne løypen og med forholdene så er det det jeg er god for pr. idag.

Løping
Ut på løpingen blir jeg alltid litt ivrig. Taktikken er da å bruke en medkonkurrent til å justere inn rett fart. Så også denne gangen. Jeg fant et bra rygg som jeg fulgte tett. Etter ca 5km kommmer jeg litt foran ryggen min ut av en matstasjon, og da hører jeg Per. Så da viser det seg altså at der er han jeg har fulgt. Vi legger oss side ved side og motiverer hverandre når vi merker at det butter. Vi vet begge at vi er relativt jevne og at vi har samme type trening i kroppen. For meg var dette utrolig motiverende, og vi suste oppover i feltet.

Spise og drikke rutinene gikk som planlagt. Som i Frankfurt kjørte jeg gel på hele og halve klokketimer, og cola fra ca 30km. Var påpasselig med å fylle på med is på ryggen og i cap'en. Denne isen hadde en tendens til å ligge svært lavt i tightsen, og jeg tenkte innimellom at jeg kom til å bli den første med frostskader på IM Hawaii.

Ved 38km var Per relativt fresh, mens jeg hadde nok med å holde tempoet. Jeg sa han skulle kjøre sitt eget løp. Selv om han prøvde å holde en stund, men han gled fra.

Oppløpte var en utrolig følelse. Jeg tenkte på alle vanskelige og spesielle treningsøkter som la grunnlaget for denne opplevelsen. Jeg tok et flagg av faren min og Tine kom løpende mot meg for å følge meg opp rampen.

100% Lykke.

Maraton på 3:26 synes jeg er veldig sterkt. Også her ble jeg liggende en del slag over planlagt nivå. Jeg snittet omtrent midt i sone 2, mens planen var lavt i sone 2.

Alt-i-alt er jeg veldig fornøyd med å gjennomføre en så bra konkurranse igjen.